Vår ørret på Beiar fjellet

Denne vår turen tok vi sjansen og gikk opp i høyden over tre grensen uten å helt vite om isen var gått.

Det skulle vise seg og være et bra valg da isen nylig var gått på de vann vi besøkte selv om vi noen plasser sto på iskanten og kastet.

Været hadde vært fint med varme noen dager så her var det nok ikke lenge siden våren tok over for islagte vann men utrolig fint å være på fjellet når det smelter og tiner rundt oss.

Denne snø fonnen tror jeg nok ikke ble borte før vinteren kom igjen selv om den lille bekken som rant under den gjorde sitt beste.

Men en fin og feit ørret lot seg lure av en sildesluk i det kalde vannet som ellers ikke ga mye liv fra seg i form av vak. Og moro for den 23år gamle Shimano 500 snellen og få kjørt seg på en fin fisk.

Hunden nyter utsikten over fjellet og studerer reinstyr som beiter rundt i området.

Det ble litt vassing i våt i snø på veien men det må man regne med tidlig på året i høyden.

Noen ørreter klarte vi å lure i et annet vann på turen også så nå var middagen sikret og da er både jeg og hunden fornøyd.

Etter en mil med gåing rundt i fjellet fant hunden det best å legge seg i teltet for en Powernap mens jeg startet på middagen.

Ingenting slår et måltid stekt ørret er en lang dags marsj rundt i fjellet, denne gangen enkelt og greit stekt i smør mens jeg hadde en fiske suppe jeg kokte noen biter i ved siden av.

Årets første fjell tur i høyden var en fin tur, bare ned å lade sekken for nye turer nå som vi veit isen er vei til å slippe taket.